Virkninger av klimaendringer på norsk naturbasert reiseliv (ClimTour)
Utvikling av reiseliv, en av verdens raskest voksende næringer, har blitt en viktig strategi for regional økonomisk utvikling i Norge. Samtidig endrer klimaendringene produksjonsgrunnlaget for det naturbaserte reiselivet. Skiturisme påvirkes allerede av mangel på snø ved flere destinasjoner over hele verden, også i Norge. Reiseliv, og særlig naturbasert reiseliv er avhengig av økosystem- og klimatjenester som snø, estetiske landskap og dyre- og planteliv. Reiselivet i Norge er også avhengig av en velfungerende fysisk infrastruktur - veier, havner og telekommunikasjon – som igjen er påvirket av klimaendringer. Det fins lite kunnskap om hvordan norsk reiseliv samlet sett vil bli påvirket av klimaendringer og reiselivets kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer.
Det overordnede målet med prosjektet er å bringe frem ny kunnskap om vilkår for en bærekraftig tilpasning til klimaendringer i naturbasert reiseliv i Norge. Delmålene er: (1) Avdekke hvilke klimaendringer som er kritiske for naturbasert reiseliv i Norge; (2) vurdere konsekvensene for klimaendringer for utvalgte økosystemtjenester og fysisk infrastruktur som er kritisk for naturbasert reiseliv i Norge; (3) utvikle klimatilpasningsstrategier for de involverte brukerpartnerne i prosjektet; og (4) utvikle klimatjenester for reiselivet.
Den første arbeidspakken i prosjektet har bestått i å velge ut og konkretisere i alt fem case:
Vandreturisme og hytteturisme (Jotunheimen), turisttransport (Flåm), brerelatert turisme
(Folgefonna og områdene rundt), topptur sommer og vinter (Sogn), og kyst- og alpin turisme
(Lofoten). I dialog mellom brukere i casene og forskerne i prosjektet er det valgt ut et antall klimaindikatorer. For disse indikatorene skal det lages klimafremskrivinger med størst mulig lokal oppløsning, og framskrivningene har gitt grunnlag for en videre dialog omkring lokale konsekvenser. Vi har blant annet forsøkt å finne frem til en «ruskeværsindeks», som innebærer mindre dramatisk vær enn «ekstremvær», men samtidig såpass krevende vær at uteaktiviteter knyttet til naturbasert reiseliv blir mindre aktuelt å gjennomføre.
I prosjektet er det gjennomført en litteraturstudie av hvordan klimaendringer kan påvirke
økosystemtjenestene som det naturbaserte reiselivet er avhengig av, som «åpent fjellandskap» (for vandreturisme i høyfjellet) og «gode bre- og snøforhold» (for bretilknytta reiseliv). En foreløpig konklusjon er at for noen av disse tjenestene spiller andre faktorer enn klimaendringer en vel så stor rolle, særlig gjelder det gjengroing og hevning av skoggrensen. Videre ser vi at typisk småskala naturbaserte reiselivet kan ha en stor evne til å tilpasse seg de isolerte effektene av klimaendringer ved at de relativt enkelt kan skifte over til andre naturbaserte reiselivsprodukter om klimaendringer skulle føre til vesentlig negativ virkning på de økosystemtjenestene som et gitt reiselivsprodukt i utgangspunktet baserer seg på. Samtidig kan det tyde på at denne tilsynelatende store tilpasningsevnen er mindre der reiselivet har gjort store investeringer, for eksempel i fysisk infrastruktur som «låser» næringen til en gitt økosystemtjeneste og en gitt geografisk lokalitet.
En annen konsekvens av klimaendringene er klimapolitikk, som det naturbaserte reiselivet kan være mer sårbart for virkninger av klimatiltak enn klimaendringer; for eksempel i form av økende priser på flyreiser som følge av klimaavgifter. Også her er sårbarheten påvirket av hvorvidt næringen er «låst» inn i en avhengighet av en særlig karbonintensiv transportform, for eksempel cruisebasert reiseliv der det er vanskelig å transportere inn turister på en alternativ og mindre karbonintensiv måte.
Prosjektet skal også utvikle av et klimaspill for reiselivet for å stimulere til drøfting av tilpasningsstrategier i reiselivsnæringen. Spillet skal koble sammen utslipps- og tilpasningsdelen av reiselivets klimautfordringer.
På Nasjonal Reiselivskonferanse for klima & verdiskaping, arranger av Norsk fjellsenter og Klimapark 2469 i Lom i mai 2019 la prosjektet fram tall som viser at det samlede utslippet av klimagasser fra nordmenns feriering i inn- og utland og utlendingers feriering i Norge, medregnet utslipp fra reisen til og fra destinasjonen, var i 2015 på om lag 11 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Dette er bare 28% lavere enn den største utslippsposten fra det offisielle norske klimagassregnskapet i 2015 - utslippene fra olje- og gassutvinning i Norge.
Brukerpartnerne er:
- Destinasjon Lofoten
- Reisemål Hardangerfjorden
- Visit Sognefjorden
- Den Norske Turistforening (DNT)
- Flåm AS
- NCE Tourism Fjord Norway
De norske forskningsmiljøene er i tillegg til Vestlandsforsking:
- Nordlandsforsking
- Norce
- MET Norge
- Avdeling for biovitenskap ved Universitetet i Oslo
- Miljøfaglig Utredning
De internasjonale forskningsmiljøene er:
- Dr. Paul Peeters ved Senter for bærekraft, turisme og transport, Breda Universitet for Anvendt Vitenskap (CSTT)
- Professor Daniel Scott ved University of Waterloo, Canada
- Professor Bruno Abegg ved Universitetet i Innsbruck, Østerrike
- Professor Michael C. Hall ved Institutt for ledelse, markedsføring og entreprenørskap, University of Canterbury, New Zealand
I media
Intervju med Carlo Aall i NRK Friluftsmagasinet
Norsk klimaregnskap lansert på Lomsmøte
Forskning.no (2022): "Ny teneste viser kor snøen forsvinn først"
Forskning.no Ung (2023): "Sjå kor mange dagar det kjem til å snø om 30 år"
Artiklar med forfattarar utanfor Vestlandsforksing
Seminar
Sluttkonferanse for prosjektet Climtour: Mot et klimarobust og bærekraftig reiseliv
Film
