Klimatilpassing

 

Noraddapt logo

Vestlandsforsking har frå 2018 eit nasjonalt kunnskapssenter for klimatilpassing. Norsk senter for berekraftig klimatilpassing (Noradapt) samlar fleire av landets fremste fagmiljø innan klimatilpassing. Senteret spring ut av eit stort behov for å skaffe og samle brukarretta kunnskap om korleis samfunnet kan tilpasse seg dei forventa klimaendringane utan å kome i konflikt med målet om ei berekraftig utvikling.

Partnarane i Noradapt er CICERO Senter for klimaforskningNordlandsforskningSenter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen, NORCE KlimaNORCE SamfunnSINTEF Community (tidl. Byggforsk), Høgskulen på Vestlandet og NTNU (Institutt for geografi). Vestlandsforsking står for drift av senteret, med Carlo Aall som senterleiar. Les meir om senteret her.

Vestlandsforsking var mellom dei første fagmiljøa i landet til å forske på korleis samfunnet kan tilpasse seg endringar i vêr og vêrmønster. Vestlandsforsking har òg vore blant dei leiande forskingsmiljøa på feltet berekraftig utvikling. Sidan 2005 har vi samarbeidd med kommunar, private og offentlege verksemder, organisasjonar og styresmakter for å bidra til eit godt kunnskapsgrunnlag om berekraftig tilpassing til klimaendringar. Vårt bidrag er i hovudsak samfunnsvitskapleg, men vi har tette band til naturfaglege miljø.

Gjennom arbeidet med lokal klimasårbarheit og klimatilpassing, er beredskap og samfunnstryggleik òg blitt viktige forskingstema. Vestlandsforsking har mellom anna bidrege til å formidle stoff på den nasjonale portalen www.klimatilpasning.no og har utført fleire store utgreiingar for KS FoU på dette fagområdet.

Tett samarbeid med offentlege, regionale verksemder har vore viktig på området berekraftig klimatilpassing sidan starten. Dei viktigaste har vore Fylkesmannen i Sogn og Fjordane – no Fylkesmannen i VestlandSogn og Fjordane fylkeskommuneKS Sogn og Fjordane, Innovasjon NorgeStatens vegvesen region vestNVE region vestNorsk Bremuseum og Høgskulen på Vestlandet. Samarbeidet har vore organisert som ein regional partnarskap. Sidan 2016 har partnarskapen arrangert ein årleg, nasjonal konferanse i Sogndal om klimaomstilling.

 

Publikasjonar

Prosjekt

Artiklar

  • hundekøyring svalbard

    Reiselivsnæringa på Svalbard kan gå ei lys framtid i møte, sjølv om klimaendringar, strengare regelverk og tøffare marknad skaper ei rekke utfordringar. Det viser forsking gjort gjennom prosjektet «Berekraftig turisme på Svalbard - ein balansekunst», som undersøker nettopp korleis reiselivsnæringa kan skape nye og berekraftige løysingar i møte med ei ny verkelegheit.

  • Øydelagd campingplass

    - Store samfunnsendringar leidde av ein visjon for eit meir berekraftig og rettferdig samfunn vil gje betre resultat enn store samfunnsendringar som spring ut av eit stadig aukande klimakaos, seier Irmelin Gram-Hanssen, seniorforskar ved Vestlandsforsking. Saman danske, svenske og finske forskarar har ho kartlagt status for klimatilpassing i Norden.

  • Torbjørn presenterer i Arendal

    Kva kommunar blir mest påverka av klimaendringar i framtida? Kven er mest sårbare for det som kjem? Og kven gjer mest for å tilpasse seg? Dette svarar vi på i Noradapt si aller første klimarangering av norske kommunar, som no er klar.

  • hundeslede på svalbard

    På Svalbard er klimaet i rask endring, og myndigheitene strammar inn for å ta vare på naturen. Skal du besøke øygruppa dei neste åra, bør du vere budd på strengare reglar.

  • Skigåarar i vinterfjellet

    Kva slags risiko vil ein møte i fjellet i framtida? Forskarar ved Vestlandsforsking skal vere med på å studere korleis klimaendringane endrar risikoen for snøskred og andre farlege hendingar i høgfjellet.

  • ung kvinneleg forskar

    Klima- og miljøforskinga ved Vestlandsforsking skal styrkast med fleire tilsette, både med og utan doktorgrad. Danske Irmelin Gram-Hanssen kom til instituttet for eit halvt år sidan, etter fleire år som stipendiat ved Universitetet i Oslo.
    – Eg føler at eg er komen til ein arbeidsplass der perspektiva mine er blitt sett pris på, og der både kollegaer og leiinga er interesserte i å lytte, seier ho.