Lurer du på hvorfor energibruken i norske husholdninger (nesten) ikke har økt siden 1990, selv om antall hus har økt, at inntektene våre har økt og at vi blir stadig flere?

Vestlandsforsking har nylig publisert en artikkel som ser på utvikling i den stasjonære energibruken i Norske husholdninger i perioden 1970-2019, innsikten er brukt for å lage scenarioer for hvordan målet om å redusere energibruken med 10 TWh kan oppnås. I Norge har stasjonær energibruk i boligsektoren økt kraftig fra 1970-tallet til begynnelsen av 1990-tallet, men i løpet av de siste tiårene har den nådd en utflating. Artikkelen forklarer hvorfor Norges energibruk økte med en annen hastighet fra 1990 til 2019 (0,15 prosent per år) sammenlignet med utviklingen fra 1970 til 1990 (2,4 prosent per år). Den spør: Hva forklarer den faktiske endringen i energibruk siden 1990? Hvordan kan valg av ulike blandinger av energipolitiske tiltak påvirke husholdningenes energibruk frem mot 2030? En kompleks dynamisk modell ble utviklet for å forstå faktorene som påvirker stasjonær energibruk i boligsektoren og våre analyser fremhever tre variabler som forklarer trendskiftet:

1. For det første lavere vekst i boligareal per person som forklarer over 50 prosent av utviklinga. Årsakene til lavere verks i boligareal per person er at boligpriser har økt kraftig i perioden og vi bruker en større andel av inntektene våre på bolig. Dette har igjen ført til at flere bor i leiligheter og rekkehus, og en viktig årsak til at vi bruker mindre boligareal per person er innvandring fra Afrika, Asia og Sør-Amerika som har stått for 32 prosent av befolkningsveksten i perioden, og har hatt et arealbehov som er 43 mindre arealbruk per person enn resten av befolkninga.
2. Den andre hovedforklaringa er lavere energibruk pr. M² som forklarer om lag 40 prosent av forskjellene. I dag bruker nordmenn 25 prosent mindre energi målt som kWh per M². Årsakene til dette igjen er at energibruk til oppvarming og vannoppvarming har gått ned. Forklaringa på dette igjen er renovering og oppussing av hus, og innføring av TEK-standarder.
3. En del av utflatinga skyldes en effekt av høyre utetemperaturer. Endringer i utetemperatur er krevende å anslå nøyaktig og vi fant at dette står for om lag 3-4 prosent av forklaringa.

I Norge er målet å redusere energibruken med 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, sammenlignet med 2016-nivået. Skal private husholdningen ta sin del innebærer dette en reduksjon på 5 TWh innen 2030. For å oppnå en reduksjon på 5 TWh innen 2030 konkluderer vi med at vi må bruke svært ulike virkemidler. Boarealet per person må ned og en omfordeling av arealet fra eneboliger til boligblokker, noe som indikerer at en effektiv politikk vil være maksimal standard for boligareal per person. Renovering av eksisterende boligmasse vil også ha stor effekt og bør brukes for å redusere brutto oppvarmingsbehov og energi til vannoppvarming. Det ligger et stort potensial for å fremme nye forretningsmuligheter for renovering og energieffektivisering i den eksiterende boligmassen. Virkemidler bør være lett bruke for husholdninger og borettslag, og tiltak bør være sosialt rettferdige slik at det ikke kun er de som har mest inntekt som gjennomfører tiltak.