Håndbok for bruk av biodiesel i tyngre køyretøy

Rapport
Id:
98-20

Studien identifiserer nøkkelbarrierer mot økt bruk av biodiesel både på det nasjonale nivået og på bedriftsnivået. Barrierene på bedriftsnivået ble identifisert i forbindelse med en testkjøring med biodiesel i to store transportselskaper i Sogn og Fjordane. I tillegg blir eventuelle barrierer knyttet til bruk av biodiesel under lave temperaturer omtalt.

Den klart viktigste barrieren mot økt bruk av biodiesel i Norge er pris, selv om biodiesel i dag er fritatt for alle avgifter. Myndighetene er ikke tilhengere av en langvarig subsidiering av alternative drivstoffer (som biodiesel). Hvis bruken av biodiesel tar seg opp i Norge, kan biodiesel bli pålagt avgifter knyttet til vegslitasje, ulykker og miljø. I så fall vil prisbarrieren ytterligere forsterke seg. Studien viser også at det er lite sannsynlig at myndighetene vil foreslå biodiesel som et tiltak i den nasjonale klimapolitikken. Rapporten påpeker videre at både de sentrale myndighetene og interesseorganisasjonen for buss-selskaper i Norge har en reaktiv holdning til introduksjon av alternative drivstoffer i Norge. Dette vanskeliggjør innfasing av biodiesel.

Studien identifiserer i hovedsak 3 typer barrierer på bedriftsnivået. Disse er knyttet til pris, garantiordninger og biodieselens miljølegitimitet. Av de ulike organisasjonsnivåene i selskapene, var ledelsen mest kritisk til en eventuell overgang til biodiesel. Sjåførene hadde ingen sterke innvendinger mot en overgang til biodiesel, mens verkstedspersonellet generelt var positive til biodiesel.

Ved bruk av biodiesel under lave temperaturer er det nødvendig å benytte additiver. Rapporten viser at bruk av såkalte vinteradditiver i biodiesel kan representere et helse- og miljøproblem. Et stort problem i denne sammenhengen er at produsentene av additivene hemmeligholder informasjon om en rekke av komponentene som inngår i additivene.