De største utfordringene med klimatilpasning gjenstår

""
Frå venstre: Halvor Dannevig, Torunn G. Hønsi og Carlo Aall. Foto: Bård Basberg

Arbeidet med klimatilpasning i Norge har kommet godt i gang, men står overfor flere utfordringer. Det viser en ny rapport Vestandsforsking og CICERO har skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Oppsummeringen av arbeidet med klimatilpasning i Norge viser at det har kommet godt i gang, men står ovenfor tre hovedutfordringer: 1) Hvordan få til et godt nok samarbeid på tvers av sektorene; 2) hvordan utvide tilpasningsarbeidet fra ekstremværhendelser til også å omfatte konsekvensene av de gradvise klimaendringene og konsekvensene i Norge av klimaendringer i andre land; 3) og hvordan omsette kunnskap om klimaendringer til faktisk klimatilpasning. Formålet med rapporten har vært å sammenstille kunnskapsgrunnlaget om konsekvenser av klimaendringer i Norge.

Økt kunnskap og bedre rustet

Kunnskapen om hvordan klimaet i Norge forventes å endre seg og hvordan dette vil påvirker naturmiljø og samfunn har blitt bedre de siste årene. Forskning og kunnskapsdeling på flere områder har bidratt til dette. Endringer i lover og forskrifter, en stor økning i kunnskapsproduksjon, veiledning, koordinering og i noen grad økt ressursbruk, har bidratt til at vi også bedre rustet til å håndtere klimaendringer.

Behov for økt samarbeid på tvers av sektorer

Klimaendringene vi påvirke mange sektorer. De klimabestemte produksjonsbetingelsene for jordbruk, skogbruk, fiskeri og oppdrett vil bli endret. For naturmiljøet er det særlig i fjellet og Arktis som vil påvirket. Dessuten vil havnivåstigning gi store utfordringer.

Tverrsektorielle samordningen er en avgjørende suksessfaktor i klimatilpasningen, og har vist seg å møte på de samme type utfordringer som innenfor andre sektorovergripende politikkområder: Klare nok bestillinger på integrering av hensyn til klimaendringer i andre sektorer, tilgang til nok ressurser for å iverksette integrering, gode nok rutiner for rapportering av hvorvidt integreringen er gjennomført, og sanksjonsmuligheter ved manglende integrering.

Lite kunnskap om gradvise klimaendringer og endringer i andre land

Stat, fylker og kommuner har grepet fatt i arbeidet med klimatilpasning, og det er gjort mange og viktige grep for å tilpasse Norge til de virkninger vi alt i dag ser av klimaendringer og forventede fremtidige virkninger. Hensyn til klimaendringer er tatt med i arbeid med sikring mot naturskader, som flomforebygging, og det brukes mer ressurser på å sikre samfunnet mot klimarelatert naturskade. Samtidig er det fremdeles lite kunnskap om Norges evne til å håndtere de gradvise og indirekte konsekvensene av klimaendringer, bla konsekvenser i Norge av klimaendringer i andre land. Det er også lite kunnskap om sårbarhet og tilpasning i store deler av næringslivet om vi ser bort fra landbruk, fiskeri, kraftproduksjon og forsikring.

En utfordring å omsette kunnskap til praksis

Tidligere utredninger og studier har pekt på at mangel på kunnskap hos brukerne er en barriere mot klimatilpasning. Dette er ikke et like stort problem i dag på området klimarelaterte naturskader, men rapporten peker på at det er en utfordring å omsette kunnskap om klimaendringer og effekter til faktisk klimatilpasning. For tilpasning til gradvise og indirekte konsekvensene av klimaendringer er kunnskapsmangel fortsatt en barriere.

Statusrapport om arbeid med klimatilpasning

Arbeidet er gjort av CICERO og Vestlandsforsking på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten oppsummerer eksisterende kunnskap om hvordan klimaendringer påvirker natur og samfunn, herunder kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser. Den beskriver også hvordan politikkområdet har utviklet seg siden 2010, og hvordan forvaltningen jobber med å tilpasning. Basert på denne oppsummeringen gis en overordnet vurdering av i hvilken grad Norge er i stand til å tilpasse seg et klima i endring.

Rapporten har inngått som et kunnskapsgrunnlag i arbeidet til Klimarisikoutvalget, et ekspertutvalg som har vurdert klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi. Les gjerne mer om Klimarisikoutvalget sitt arbeid.

Vestlandsforsking hatt redaktøransvaret for rapporten til Miljødirektoratet, og har i tillegg hatt ansvaret for kapitlene «Hvordan arbeider forvaltningen med klimatilpasning?» og «I hvilken grad er Norge i stand til å tilpasse seg til konsekvensene av klimaendringer på natur og samfunn?».

For mer informasjon om rapporten, se http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2019/Januar-2019/Behov-for-mer-kunnskap-om-konsekvenser-av-klimaendringer/