Halvor Dannevig ved Vestlandsforsking har sammen med Brigt Dale ved Nordlandsforsking skrevet et kapittel om kobbergruveprosjektet Nussir i Finnmark. Gruveselskapet Nussir ASA har funnet store kobberforekomster i Kvalsund kommune, men prosjektet er svært omstridt på grunn av konsekvenser for miljøet og reindriften i området. Spesielt er det stor uenighet om konsekvensene av at avgangen fra gruvevirksomheten skal deponeres i Repparfjorden, som er en nasjonal laksefjord.

Dannevig og Dale finner at Nussir ASA delvis har lyktes i å sementere prosjektet lokalt i Kvalsund – særlig fordi man har anstrengt seg på å synliggjøre mulige lokale ringvirkninger, men at de omfattende konsekvensutredningene som har blitt gjort slettes ikke har bidratt til å redusere konflikten eller å skape bred legitimitet for prosjektet. Dette skyldes at det lokalt er uenighet rundt om man har kunnet medvirke i produksjonen av kunnskap til utredningen, samt at utredningene er ført i et så teknisk og utilgjengelig språk at det har vært vanskelig for lokalbefolkningen og andre ”ikke-eksperter” å trenge igjennom materialet. Når politikerne så hevder at beslutningen om å åpne for gruvevirksomhet tas på grunnlag av kunnskapsinnhenting i konsekvensutredningen blir konflikter knyttet til kunnskapsgrunnlaget uungåelig.

Dannevig og Dale konkluderer derfor med at involvering av lokal kunnskap og deltagelse i konsekvensutredningen ikke ville ha fjernet konfliktene, men kunne bidratt til større legitimitet og aksept for kunnskapsgrunnlaget – og dermed beslutningen – og slik sett synliggjort at beslutningen om å åpne for gruvedrift er et politisk spørsmål hvor ulike verdier må veies opp mot hverandre, og ikke et spørsmål om hva som, objektivt sett, er ’rett’ og ’galt’.