Utgangspunktet for studien var en overraskende utvikling i norske husholdningers energibruk de siste 20 åra. I 1990 forventet en at energibruken i husholdningene ville fortsette å øke, som den hadde gjort siden 1945. Vestlandsforsking sine analyser viser at den samlede temperaturkorrigerte energibruken i norske helårsboliger økte med 3 % fra 1990 til 2009 (fra 42,2 til 44,9 TWh), mens energibruken økte med 55 % i den foregående 20-årsperioden (1970-1990). Hvis energibruken norske boliger hadde økt like mye i perioden 1990-2009 som den forgående 20-årsperioden ville energibruken i 2009 vært 73 TWh.

Den viktigste forklaringen, som trolig kan forklare noe over halvparten av forskjellen mellom forventet og faktisk økning i energibruken, er en mindre vekst i boligarealet per person etter 1990 enn før 1990. Hadde boligarealet per person mellom 1990-2009 vokst i samme tempo som fra 1970-1990, så hadde det samlede boligarealet i 2009 vært 36 % større enn den faktiske situasjonen.

Den ”ikke-vestlige” innvandrerbefolkningen hadde i 2001 ca. 1/3 mindre boligareal per person enn den delen av befolkningen som har norsk bakgrunn. Antall personer i innvandrerbefolkningen fra det som før ble klassifisert som ikke-vestlige land økte fra 99.000 ved utgangen av 1990 til 415.000 ved utgangen av 2009. Det vil si at 52 % av befolkningsveksten fra 1990-2009, og hele 61 % av tilveksten fra 2001-2009, kom i denne gruppa. Dette kan derfor være en vesentlig delforklaring på at boligarealet per person har økt langsommere etter 1990, og særlig etter 2001, enn det gjorde tidligere.

En annen viktig delforklaring på utviklingen av boligarealet per person er at boligprisene og realrenta har begge økt sterkt.  Det koster nå mye mer enn før å etterspørre en ekstra m2. Vi bodde på ca. 2/3 større areal hver i 2009 enn i 1973, men betalte 7 ganger mer for det (i faste kroner). Det kan neppe være tvil om at kostnadene ved å bygge og bo har dempet veksten i boligareal i perioden etter 1990. Hvor mye denne effekten har betydd i forhold til demografiske faktorer som har trukket i samme retning, og mulige endringer i preferanser, er det derimot neppe mulig å avgjøre entydig.

Den nest viktigste forklaringen, som trolig kan forklare noe i underkant av 40% av forskjellen mellom forventet og faktisk økning i energibruken, er økt energieffektivitet i form av lavere energibruk per m2. Den tredje viktigste faktoren er et mildere klima i perioden 1980-2010; en faktor som har bidratt i størrelsesorden 10%.

Sjå figur: De antatt viktigste årsakene til at energibruken i norske husholdninger har flatet ut siden 1990

Meir om prosjeket og rapporten:

Pressemelding NVE: Oppussing gjør at vi bruker mindre energi

NVE 12.04.12: Vi bruker ikke mer energi enn våre naboland

Aftenposten 12.04.2012: Vi bruker mindre energi enn vi tror

NRK Sogn og Fjordane 24.04.2012 Auka innvandring gir mindre straumforbruk