Brennpunkt tok tirsdag 25.09.12 opp spørsmålet om økt utbygging av fornybar energi faktisk fører til reduserte klimagassutslipp. Ett av temaene var innføring av de såkalte grønne sertifikatene. Mye kritikk ble reist mot dette tiltaket, ut fra både et økonomisk (sløsing med penger) og klimapolitisk standpunkt (fører ikke til vesentlig reduksjon av klimagassutslipp).

Vestlandsforsking gjennomførte i år et prosjekt for NVE der vi prøvde å finne årsaken til at energiforbruket i norske husholdninger, stikk i stred med prognosene fra myndighetene, sluttet å øke i 1990. Forskjellen mellom utviklingen i forventet og faktisk energibruk i norske husholdningen de siste 20 årene (1990 til 2009) tilsvarer nøyaktig den energimengden myndighetene forventer fra økt produksjon av fornybar energi på grunn av innføringen av grønne sertifikater over tilsvarende tidsrom (20 år). Den sparte energimengden fra 1990 til 2009 skyldes imidlertid ikke en bevisst satsing på energisparing, men i hovedsak uforutsette bieffekter av politikk utenom miljøpolitikken; nemlig norsk boligpolitikk og norsk innvandringspolitikk. Se en egen pressemelding for nærmere forklaring av disse mekanismene.

Det som er et poeng i forhold til Brennpunktprogrammet den 25.09.12 er følgende spørsmål: Hvilke framtidige energitiltak kan forventes å gi størst og mest kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp? En fortsatt stor satsing på å tilføre samfunnet stadig mer fornybar energi (feks gjennom ordningen med Grønne sertifikater) eller en ny og målrettet innsats for å redusere energibruken? Erfaringene fra vårt prosjekt for NVE og de synspunktene som kom fram gjennom det omtalte Brennpunktprogrammet tyder på at energisparing kommer seirende ut av den sammenligningen.

Sjå også kronikk av Erik Martiniussen på nrk.no med kommentarar: Kamp mot vindmøller