Meir om prosjektet

Vestlandsforsking har ledet én av i alt fire arbeidsgrupper nedsatt av regjeringens strategiske samarbeidsforum for klima- og miljøforskning ( Klima21 ). Formålet med utredningsarbeidene har vært å få fram innspill til mulige endringer i forskningsstrategier på klimaforskningsområdet. Arbeidsgruppe 2 – som Vestlandsforsking har ledet – har arbeidet med temaet konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer. De øvrige tre arbeidsgruppene har vært: (1) Klimasystemet – naturlige variasjoner; (3) Rammevilkår for utslippsreduksjoner; og (4) Organiseringen av klimaforskningen. Arbeidsgruppe 2 har konkludert med å foreslå følgende endringer i prioriteringen av norsk forskning på konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer:

1) (Enda) bedre klimascenarioer (relevant også ifht arbeidsgruppe 1)

Stort behov for å få fram tydeligere variasjon og usikkerheten i klimascenarioene ved systematisk å vise største og laveste utslag fra kjøring av flere klimamodeller
(Fortsatt) stort behov for nedskalerte klimascenarioer
Viktig også å mate klimamodeller med de meste ekstreme utslippsscenarioene, og justere utslipsscenarioene slik at de fanger opp at faktiske utslipp ligger over de mest ekstreme utslippsscenarioene

2) Endre premisser for og innretning av effektstudier

• Nødvendig også å studere effekter i Norge ut fra forutsetningen om at den globale temperaturøkning kan bli over 2 grader
• Viktig å fokusere på både ekstremvær og kortidsendringer, og gradvise endringer og langtidsvirkninger
  (Fortsatt) styrke innsatsen for å få fram lokale og regionale variasjoner
• Viktig å fokusere i nordområdene hvor klimaeffektene sannsynligvis blir størst i Norge

3) Utvide fokuset fra avgrensede enkeltfaktorstudier til helhetlige systemstudier

• I natursystemer (eks økosystemeffekter)
• I samfunnet (eks flernivå beslutningsanalyser når det gjelder klimatilpasning)

4) Inkludere samspilleffekter

• Innen systemer (eks mellom effekter på økosystemer av klimaendringer og andre typer miljøpåvirkning; mellom utslipps- og tilpasningsorientert klimapolitikk)
• Mellom systemer (eks mellom klimaendringer og samfunnsendringer som skjer uavhengig av klimaet)

5) Styrke forskningen på klimatilpasning

• Supplere dagens fokus på lokalsamfunn med større fokus på nasjonalt nivå
• Supplere dagens fokus på tilpasning i forhold til klimaendringer i Norge med tilpasning til virkninger i Norge av klimaendringer i andre land
• Utvikle bedre overvåking av fysiske og biologiske/økologiske effekter for å kunne gjøre konkrete tilpasninger
• Utvikle gode løsninger og teknologi for tilpasning og tiltak (eks. for jordbruk: nye dyrkingsmetoder, nye arter eller bedre sorter, nye overvåkingsmetoder)”

6) Utvikle en bredere og dypere forståelse av usikkerhet

• Skille mellom type usikkerhet (eks ontologisk, modell, empirisk usikkerhet), lokalisering av usikkerhet (i årsak-virkningskjeden innen både natur og samfunn) – ikke bare størrelsen på usikkerhet
• Etterstrebe en kobling av usikkerhet og sannsynlighetsvurderinger
• Styrke kunnskapen om beslutninger under usikkerhet
• Et sentralt poeng i våre forslag er å etablere et nytt system for tidlig varsling av endringer i natur og samfunn, for dermed å kunne styrke både klimaforskingen og kunnskapsgrunnlaget for klimatilpasning.

Foredrag