I prosjektet Sustainable Destination Norway 2025, som skal bidra til å gjøre norsk reiseliv mer bærekraftig, er mat definert som et viktig forskningsområde. En av ambisjonene har vært å utvikle en klimakalkulator for norske serveringsvirksomheter. Prosjektet har imidlertid støtt på vansker underveis.

En internasjonal kunnskapsgjennomgang gjorde det fort klart at det i dag er umulig å angi klimagassutslippene knyttet til enkeltmatvarer slik de foreligger enten i handelen, i husholdningen eller på serveringssteder. Selv om Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland er kommet et stykke på vei i lignende studier, kan vi ikke oversette dette direkte til norske forhold. Produksjonskjedene for matvarer som forbrukes i Norge skiller seg vesentlig fra forholdene i de nevnte landene. Det finnes to norske studier som berører klimabelastning av jordbruksprodukter, men fordi denne typen tall er ”ferskvare”, er også disse vanskelige å ta i bruk på dagens situasjon. At studier og regnestykker som delvis stammer fra kommersielle aktører er lite oversiktlige, vanskeliggjør i enda større grad utskiftning av de leddene som avviker fra norske forhold.

Ulike metoder og faglig uenighet gjør at en kan komme til radikalt forskjellige resultater ved å velge hvilke studier man baserer seg på og hvilke rammebetingelser en vil legge til grunn.

Rapporten konstaterer at det per i dag ikke er mulig å merke matvarer i handelen eller måltider på serveringssteder med angivelser av klimagassutslippene de har ført til. Det er også tvilsomt om man noen gang kan gjøre dette. Et alternativ til en slik kvantitativ CO2-merking kan være en kvalitativ merking, for eksempel tilsvarende dagens Svanemerking, som peker på et sett kriterier som må oppfylles.

Kan noen matvarer anbefales fremfor andre ut i fra klimahensyn? Her er svaret at vi med rimelig sikkerhet kan si noe om hvordan brede grupper av matvarer ligger an i forhold til hverandre, i alle fall fram til de blir solgt til videreforedling. Hvis vi fordeler matvarene i fire nivåer, der nivå 1 er mest klimavennlig, kan vi si at frilandsgrønnsaker, europeisk frukt, korn, sukker, og pelagiske fiskearter som sild kommer best ut (nivå 1). Melk og melkeprodukter på nivå 2 ligger mye høyere i utslippsnivå.  På nivå 3 finner vi dypvannsfisk og kjøtt, og på nivå 4 finner vi drivhusgrønnsaker. Mer oppsiktsvekkende er det at det ikke er mulig å komme med anbefalinger i valget mellom økologisk og konvensjonell produksjon. Spørsmålet om kortreist mat er heller ikke så enkelt som det kan virke. Kortreist mat må, på grunn av reguleringer og/eller økonomiske hensyn, ofte innom slakterier, pakkerier eller lignende som ligger et stykke unna produksjonsstedet.

For mer informasjon, ta kontakt med dr. Carlo All på telefon 991 27 222 eller epost caa@vestforsk.no

Eller Vestlandsforsking tlf 906 33 600

Rapporten kan lastes ned her