Jeg har fått en bitter erfaring midt i fleisen; nå forstår jeg klimaskeptikerne. Gjennom mangfoldige klimaforedrag har jeg pekt på det urimelige i å være klimaskeptiker, altså en som sår skepsis om sammenhengen mellom klimagassutslipp og global oppvarming. Gjentatte ganger har jeg sammenlignet disse hardnakkede provokatørene med de som før trodde jorda var flat eller de som nektet å tro at jorda går rundt sola – ikke omvendt. Nå er jeg selv i ferd med å bli en slik skeptiker - jeg begynner nemlig å lure på realitetene i finanskrisen.

Og parallellene med klimakrisen er flere: Ekspertisen slår i bordet med fakta; utviklingen går i gal retning og tendensene tyder på at dette bare er begynnelsen på det virkelig store sammenbruddet av økonomien. Eneste mulighet for å unngå krisen er rask handling NÅ.

Men så kommer tvilen sigende. For det første: krisen er her ikke ennå; den er fortsatt bare varslet. Noen arbeidsplasser er riktig nok tapt, og noen direktører og børsmeklere har mistet topplønnen sin. Og videre: empirien stemmer ikke alltid med krisevarslene. I skrivende stund ruller det på Vestlandsrevyen en melding om at kjøpesentrene i Bergen har like stor omsetningsøkning som i fjor. For noen dager siden ytret Innovasjon Norge sin bekymring for  at turisttrafikken skal gå sterkt tilbake neste år. Men så kom reiselivssjefen i Bergen inn og sa at dette forsto han ikke, for nå tikket det inn like mange (faktisk flere) bestillinger til vår- og sommersesongen som på samme tid i fjor.

Innovasjon Norges spådom baserte seg på en undersøkelse blant ulike aktører om hva de tror utviklingen vil bli, ikke en tolkning av hvordan utviklingen faktisk er. Så da tenker jeg: er det virkelig en finanskrise, eller tror vi bare at det er det?
Neste gang jeg møter en klimaskeptiker skal jeg høre godt etter!

Men en viktig forskjell er det mellom klima- og finanskrisen. Sistnevnte har utløst mottiltak av en helt annen skala enn førstnevnte. Ufattelig mengder penger - tusenvis av milliarder - er brukt internasjonalt. Visstnok mer enn tiltrekkelig for å løse klimakrisen, hvis det var det man ville. Dette gjør meg dobbelt skeptisk. Hvis det er slik at vi ikke har en finanskrise – i alle fall ikke i den skalaen som ekspertene har spådd - hvorfor har det internasjonale samfunnet da gått med på å bruke slik en utrolig pengemengde? Og hva har disse midlene faktisk gått med til, hvis det ikke er til å unngå den forventede krisen?

Sogndal 22.12. 2008
Carlo Aall