Denne avhandling omhandler relasjonene mellom industriell økologi og transport. Avhandlingen tar opp hvordan problemer knyttet til transport forstås innenfor rammen av industriell økologi. Spesielt tar avhandlingen for seg transportproblemer i ulike forståelser av industriell økologi. Det overordnede formålet er å utvikle forståelse for relasjonene mellom transport og industriell økologi. Både teoretisk og empirisk forskningstilnærming og materiale er anvendt. Teoretisk ved å gjennomgå litteratur om fagfeltet industriell økologi, samt karakterisere og kategorisere de sentrale litteraturbidragene. Dette har gitt grunnlag for utvikling av en typologi for ulike forståelser av industriell økologi. Empirisk ved analyser av case med basis i resultater fra en rekke forskningsprosjekter gjennomført ved Vestlandsforsking gjennom en periode på ca 8 år. De er alle prosjekter med hovedfokus på forholdet mellom industri, transport og miljø.

Ved siden av en innledning og et kapittel med konklusjoner består avhandlingen av seks hovedkapitler. De seks kapitlene består av et relativt omfattende teoribidrag, fire artikler og et konferanse-paper utvidet med et eget sett sluttnoter. Teorikapitlet er ikke tidligere publisert. To av artiklene er publisert, og to er innlevert til publisering, i internasjonale vitenskapelige tidsskrift.

I innledningen (kap.1) presenteres bakgrunnen for avhandlingens problemstillinger og det teoretiske rammeverket for belysning av disse. Dette inkluderer en inndeling av transportproblemer forstått som effektivitets-, mønster- eller volumproblemer. Den overordnede problemstilling er:
• Hvordan kan vi forstå relasjonene mellom industriell økologi og transport?

Den overordnede problemstilling er belyst gjennom tre underordnede problemstillinger som definerer, på en operasjonell måte, avhandlingens rammer og innhold:
• I hvilken grad er transportproblemer tema i ulike forståelser av industriell økologi?
• Hvordan forstås transportproblemer i industriell økologi?
• Hva slags rolle har aktører i relasjonene mellom industriell økologi og transport?

Kapittel 2 består av en gjennomgang av de viktigste litteraturbidragene til fagfeltet industriell økologi. Dette er gjort i form av utvikling av en typologi for ulike forståelser av industriell økologi. Karakteriseringen og klassifiseringen av de ulike forståelsene av industriell økologi gir grunnlag for identifisering av transport- problemer som reiser seg i tilknytning til begrepet. Fem hovedtyper forståelser av industriell økologi er identifisert og karakterisert. Transportproblemene som knytter seg til de ulike forståelsene er illustrert, samt karakterisert i henhold til de tre dimensjonene effektivitet, mønster og volum.

Den første artikkelen (kap.3) gir en analyse av implikasjoner ved anvendelse av industriell økologi -prinsipper for distriktslokaliserte industribedrifter. Relasjonen mellom industriell økologi og transport er studert i tilknytning til små og mellomstore bedrifter (SMB). Det synliggjøres bl.a. at disse bedriftene vanskelig kan ta del i energieffektive resirkuleringssystemer (industrielle økosystemer) p.g.a. lange og energikrevende transportavstander mellom bedriftene. Artikkelen bygger på resultatene fra et prosjekt i Kommunaldepartementets næringsrettede forskningsprogram.

I den andre artikkelen (kap.4) benyttes industriell økologi som et rammeverk for en analyse av transportenergi. Det vises hvilke implikasjoner dette kan ha for produktene. Betydningen av transportenergi i et naturbasert produksjonssystem er illustrert. Ved å bruke fisk som eksempel vises det at mengden transportenergi som brukes er svært avhengig av måten produktet blir transport på. I artikkelen brukes industriell økologi -prinsippet om livssyklustilnærming for vurdering av energibruk. Analysen inkluderer derfor transporten av det ferdige produktet fra Norge fram til mottaksland. I analysen vises det at denne siste delen av transport-kjeden kan være ekstremt energikrevende for produktet fisk. Dette har implika-sjoner for produktene, og formen av produktet fisk (fersk, frossen, tørket, røkt) under transport.

Den tredje artikkelen (kap.5) presenter scenarier for persontransport i Oslo, som en del av en bedrifts miljøstrategi. Industriell økologi som en ramme for miljøstrategisk arbeid i bedrifter er synliggjort gjennom scenariene utviklet for kollektivtransportselskapet Oslo Sporveier. Grunnlaget for tre ulike scenarier for utvikling av persontransport fram til år 2016 presenteres. Artikkelen tallfester persontransportens konsekvenser i form av energi-, areal- og tidsbruk, samt utslipp av CO2, NOx og partikler i scenariene. De tre scenariene er 1) et personbilscenario, hvor hovedveksten i persontransport tas hånd om gjennom en økning i personbil-bruken, 2) et kollektivscenario, hvor veksten i persontransport tas hånd om av økt bruk av kollektivtransport og 3) et bærekraftscenario, med en reduksjon i total personmobilitet, kombinert med en økt andel kollektivtransport og bruk av gange/sykling, og redusert andel privatbilbruk.

I den fjerde artikkelen (kap.6) gis det en diskusjon av miljørapportering innen området transport. I tillegg til en generell analyse av dette temaet, benyttes empirisk materiale fra Oslo Sporveier. Relasjonene mellom transport og industriell økologi er her studert gjennom utvikling og implementering av systemer for miljø-rapportering i en transportbedrift. Prosessen med å lage miljørapporten for år 2000 for Oslo Sporveier analyseres, og det gis eksempler på miljøforbedringshandlinger og indikatorer. Artikkelen presenterer også resultater fra analyser av bedriftens transportaktiviteter, som i tillegg til hovedaktiviteten kollektivtransportdrift, omfatter de ansattes arbeids- og forretningsreiser. Bedriftens samfunnsregnskap presenteres, og det vises hvordan dette benyttes i miljørapporteringen.

Kapittel 7 tar opp relasjonen mellom industriell økologi og alternativ transport-energi. Dette er analysert fra et industriell økologi perspektiv om kretsløps-lukking ved busselskapers tilknytning til energisystemer basert på biologiske fornybare ressurser. I tillegg diskuteres implementeringsstrategier for biologiske fornybare energisystemer i transportsektoren generelt. Begrensninger og barrierer for bruk av biodiesel fra raps/rybs (RME) og biologisk-baserte motoralkoholer, er diskutert ut fra industriell økologi -perspektiver. Både nasjonale, bedriftsmessige og motortekniske barrierer for RME -produksjon og -bruk i Norge er analysert. I tillegg beregnes effekten av en overgang til RME bruk, i form av endringer i utslipp av klimagasser. Artikkelen presenterer også erfaringene med bruken av interessentnettverk i forbindelse med implementering av biologisk-baserte motoralkoholer.

I konklusjonskapitlet (kap.8) oppsummeres avhandlingens bidrag til økt forståelse for sammenhengen mellom transport og industriell økologi. Det empiriske materialet fra kapitlene 3-7 knyttes sammen med det teoretiske bidraget (kap.2). I denne sammenfatningen vises det hvordan både teori og empiri belyser avhandlingens sentrale problemstillinger. Dette gir grunnlag for noen generaliseringer omkring industriell økologi og transport.